Hans Kristian Harjo

Hans Kristian Harjo ble født 6. januar 1902 i Masjok i Tana i Nord-Norge. Foreldrene var Ludvig Harjo og Anna Kathrine, født Børresen. Kirkeboken forteller at han ble hjemmedøpt 20. januar, og at dåpen ble stadfestet i kirken 30. juni. [1]

Faren døde i 1908. Moren giftet seg senere med Petter Barski, og folketellingen fra 1910 plasserer åtte år gamle Hans i husstanden deres på Larsnes i Tana. [2]

En historie formidlet av halvsøsteren Annas sønn, Einar Henninen, forteller at Hans tok med to år gamle Anna på sledetur i mars 1913. Nær Masjoknes skal barna ha møtt fem ulver før en nabo fikk dem i sikkerhet. Les familiens historie om Hans og Anna →

En flytteattest utstedt i 1932 gir et glimt av ungdomsårene hans: den oppgir bosted i Gamvik fra 1917 og avreise til Sandefjord i april 1922. En senere påtegning på samme ark oppgir ankomst i juni 1932. Begge datoene er beholdt slik de står; årene imellom er fortsatt usikre. Les attesten og den norske gjengivelsen.

⤢

OriginalRestaurert

Bevarte påtegninger fører Hans’ sjømannsliv tilbake til 1924. Senere arbeidsgiverattester dokumenterer at han arbeidet som donkeymann om bord på Birk og Hvoslef, etterfulgt av flere år om bord på Harpon som fyrbøter, smører og maskinistassistent. [3]

Hvalfangstårene knyttet ham til Sør-Georgia. Brev med overskriften Foca og en adresse i Grytvika forteller om fangst, sykdom, penger sendt hjem og savnet etter Alfhild og barna. Brevene gir en personlig historie ved siden av tjenestedatoene. [4]

Under andre verdenskrig knytter kildene ham til Gunvor; sjøforklaringen navngir ham som en reddet tredjemaskinist etter skipets forlis 14. juni 1942. En senere mannskapsliste i en sekundærkilde oppgir en annen grad; her brukes sjøforklaringens opplysning. Hans senere arbeid som pumpemann om bord på Evita er gjentatte ganger dokumentert i mannskapslister. [5]

Mennene som arbeidet med Hans, ga et samstemt bilde av en dyktig og pålitelig mann. I mars 1929 beskrev Birks førstemaskinist ham som en maskinist kunne stole på. En senere Harpon-attest dokumenterer arbeid på maskineri og kjelearmatur i fire perioder da skipet lå i opplag i Sandefjord mellom 1932 og 1936. Arbeidslivet fortsatte på land mellom reisene. Birk-attesten; Harpons vedlikeholdsattest.

Grytviken, hvalfangststasjonen på Sør-Georgia i Sør-Atlanteren, var en del av Hans’ arbeidsverden. Biografien hans i Krigsseilerregisteret oppgir uttrykkelig at han var ved Grytviken landstasjon i 1939/40. Forbindelsen er dokumentert selv om registerets reisekart ikke har noen markør på Sør-Georgia: en biografisk opplysning og en kartlagt skipsbevegelse er ulike kilder. Nøyaktige ankomst- og avreisedatoer, og hvor han bodde andre vintre, undersøkes fortsatt; brevet hans fra august 1940 forteller at sykdom hindret den planlagte overvintringen det året. Grytviken og tjenesteopplysningene.

Arbeidet for Compañía Argentina de Pesca førte ham fra Harpons maskinavdeling til tjeneste som fyrbøter på fangstbåten Foca. Åtte sesongvise trekkoppføringer fra 1932–33 til 1939–40 viser penger avsatt til hjemmet. En egen Harpon instruks datert 29. august 1932 navngir både Hans og Alfhild og tildeler henne 140 kroner per måned fra 25. september. Etternavnet er maskinskrevet som «Herjó»; paret og tjenesteopplysningene gir sterke holdepunkter for identifikasjonen. Pescas trekkregistre.

Oppgjøret for 1939–40 navngir ham som «Hans K. Harjö» og «Fogonero, Foca» — fyrbøter om bord på Foca. Det oppgir sju månedslønner på 215 kroner og sju månedlige overføringer på samme beløp. Krigstillegg, oljeavhengige andelsutbetalinger og overtid brakte den samlede godskrivingen opp i 2 963,77 kroner. Tallene gjelder én regnskapsperiode, ikke hele tiden om bord. Foca-oppgjøret, side 16.

Ved siden av regnskapene finnes brevene hans. I brevet fra 8. januar 1940, skrevet om bord på Foca, fortalte Hans at han hadde søkt om å bli gjennom vinteren. Den 2. august forklarte han at sykdom hadde hindret overvintringen; han var frisk igjen og regnet med å dra sørover til fangstfeltene. Brevet fra september vendte tilbake til disse planene og savnet etter Alfhild og barna. Familien husker omtrent elleve år i hvalfangst; det registrerte tidsrommet 1930–1941 passer i grove trekk med minnet, uten å fastslå sammenhengende tjeneste eller like sesonger hvert år. Familiebrev; familieminner.

Les sesongkildene og skipenes historie →

Hans giftet seg med Alfhild Bergljot Johnsen i Sandefjord 23. juni 1932. Familiefotografiene bevarer bryllupsportrettet deres og bilder av hjemmet i Sandefjord. [6]

Etter krigen flyttet arbeidslivet hans på land. Personalkortet fra Framnæs oppgir 23. juli 1945–28. februar 1953, slik at han begynte ti dager etter den registrerte avmønstringen fra Thorshammer i Sandefjord. En attest fra januar 1953 oppgir omtrent åtte år i maskinverkstedets reparasjonsavdeling. Den endrede yrkesbetegnelsen på kortet er ennå ikke sikkert tydet, og kortet gir ingen grunn til at han sluttet. Personalkortet fra Framnæs; arbeidsgiverattesten.

Sønnen John husket familiens hjem i Sjuveengveien 17B i Sandefjord og at faren syklet til Framnæs i all slags vær — en tur på omtrent tjue minutter. Det er et lite minne om arbeidsdagene som holdt familielivet sammen. [9]

I mars 1953 reiste Hans fra Göteborg til New York om bord på Stockholm sammen med Hans F. og Liv. Alfhild og de andre barna fulgte etter med Stavangerfjord i mai. Disse passasjerreisene hører til familiens utvandringshistorie, ikke Hans’ arbeid til sjøs. [7]

Familiebildene og reisepapirene lar oss følge denne forandringen i livet deres: avreisen, tiden om bord og begynnelsen på et hjem på den andre siden av Atlanteren.

Dette bildet, identifisert av familien som Hans og Liv på reisen til Amerika, gir ansikter til opplysningene i passasjerlistene.

Alfhild og de andre barna krysset havet i mai. Familiealbumet har et bilde av en gruppe ved en buss før avreisen og et fotografi identifisert som John, Lill og Alfhild om bord. Sammen bevarer de øyeblikk rundt reisen; navnene på alle ved bussen gjenstår å legge til.

John husket at familien bodde i 44 Quinlan Avenue på Staten Island i omtrent seks år. Han fortalte at Hans, Hans F. og Liv først hadde bodd hos Johnny Horgen mens de etablerte seg. For barna betydde flyttingen skolestart på P.S. 30 uten å kunne engelsk. John husket at han ble plassert ett klassetrinn over lillebroren Kjell og syntes det var vanskelig å holde følge. Han kunne ikke lenger huske selve prosessen med å lære engelsk; i ettertid virket det som om det hadde gått fort. [9]

Hans arbeidet som mekaniker ute på skipene ved Caddell Dry Dock i omtrent tre og et halvt år. Attesten av 9. februar 1959 beskrev ham som edruelig, dyktig og pålitelig, med grundig kjennskap til diesel- og dampmaskineri. Han sluttet på grunn av mangel på arbeid. Det gir noe bakgrunn for familiens flytting vestover senere samme år, selv om brevet ikke forklarer flyttebeslutningen. Les attesten.

En ny begynnelse i Seattle

John husket flyttingen til Seattle sommeren 1959. Familien bodde først ved Philadelphia Church i Ballard, før de flyttet til et hus på Jones Avenue. Minnene hans knytter disse årene til James Monroe og senere Ballard High School. [9]

I Seattle husket John at faren arbeidet hos Isaacson og brukte en stor dreiebenk til å lage propellaksler. Den bevarte arbeidsregistreringen gir nå datoene: 16. januar 1960–30. desember 1970. Den oppgir Hans som mekaniker ved Earle M. Jorgensen Companys Isaacson-avdeling. [9] Arbeids- og pensjoneringsopplysninger.

Et lite brev gjør verkstedårene levende. Den 22. juni 1967tildelte selskapet Hans 35 dollar for et forslag om å hindre tilstopping av spon, og gratulerte ham med hans første premie. Som 65-åring fant han fortsatt måter å forbedre arbeidet rundt seg på. Brevet beskriver ikke den tekniske løsningen. Les premiebrevet.

Hans gikk av med pensjon 30. desember 1970, etter nesten elleve år hos Isaacson, én uke før han fylte 69. Sluttskjemaet oppgir «Retirement» som grunn og har avkrysning for «Desire to re-employ» — ønskes gjenansatt. Det er et siste uttrykk for arbeidsgiverens gode vurdering av ham. Familien har avklart de svake håndskrevne datoene. Pensjoneringsopplysningene.

Anerkjennelse og de senere årene

Hans’ diplom for Krigsmedaljen er datert 3. oktober 1979. Det hedrer tjenesten hans for landet under krigen 1940–1945. Det eldre utdraget fra tjenesteregisteret oppgir 18. mars 1980 som tildelingsdato; sammenhengen mellom datoene er fortsatt uavklart. Se diplomet og den norske gjengivelsen.

Hans døde i Seattle 5. oktober 1990, 88 år gammel. De bevarte papirene spenner over et arbeidsliv på skip og verksteder, mens fotografiene og barnas minner bevarer familielivet rundt det. [8]

Senere fotografier fører oss tilbake til familielivet: jul med Alfhild og et besøk ved Ballard Locks i Seattle.