Harjo-familien / Anna Kathrine Børresen

Anna Kathrine Børresen. Udatert familieportrett.

Harjo-familien

Anna Kathrine Børresen

1871 – 7. februar 1935

Fra en barndom i Tana og et fosterhjem i Jakobselv til en egen familie på Larsnes: Annas historie knytter sammen familiene Børresen, Harjo og Barski.

Foreldre
Kristian Børresen og Brita Kathrine Henriksdatter
Ekteskap
Johan Ludvig Harjo · 5. juli 1891
Petter Abanus Johansen Barski · 13. juni 1909
Søsken
Bernt Vilhelm, Berthe Oline og Henrik Børresen
Barn
Med Johan Ludvig: Johan Bernhard · Hans Fredrik · Andreas Severin · Signe Margrethe · Isak Wilhelm · Hans Kristian · Karl Fredrik
Med Petter Barski: Anna Mathilde
Også kjent som
Anna Kathrine Harjo; Anna Kathrine Barski

1871–1885

En barndom i Tana

Anna Kathrine ble født i Tana i 1871, som datter av Kristian Børresen og Brita Kathrine Henriksdatter. Kristian kom fra Tromsø, mens Brita kom fra Kuivaniemi i Finland. De tidligste dåpsoppføringene for Anna plasserer foreldrene på Norskholmen. Hun ble hjemmedøpt av Petter Eliassen, med foreldrene til stede, og dåpen ble registrert i kirken 25. februar 1872. [1]

I 1875 bodde familien på Petterlund. Anna hadde en yngre bror, Bernt Vilhelm, og en liten søster, Berthe Oline. Enda en bror, Henrik, ble født i 1877. Faren døde 16. september 1879, da Anna var åtte år gammel. Brita satt igjen med fire små barn. [2] [3]

Annas morfar, Henrik Sivertsen Laidinen, hjalp til med å forsørge datteren og barnebarna. En redegjørelse i en stortingsproposisjon fra 1881 beskriver familiens knappe midler og hjelpen Brita fikk fra ham og fattigkassen. Den gir et sjeldent innblikk i hvem som hjalp barna etter at faren døde. [4]

Ved folketellingen i 1885 bodde Anna i Jakobselv som fosterdatter hos Karl og Marie Kristine Buck, sammen med deres fire barn. Hennes egne søsken bodde i andre hjem: Bernt hos morens andre mann, Albert Enkvist, og Berthe og Henrik hos besteforeldrene på morssiden. Vi vet ennå ikke når Anna kom til familien Buck, eller hvordan oppholdet ble ordnet. [5]

Familien Børresen

Foreldrene hennes, Kristian og Brita

Kristian Børresen og Brita Kathrine Henriksdatter kom til ekteskapet fra ulike steder og ulike generasjoner. Kristian var født omkring 1834 i Tromsø og arbeidet som arbeidsmann og fisker. Brita var født omkring 1854 i Kuivaniemi i Finland. Den senere vielsesoppføringen hennes viser til konfirmasjon i Alta i 1868. Hun var altså kommet til Nord-Norge mens hun ennå var jente.

De giftet seg i Tana 2. juli 1871, samme år som Anna ble født. Kristian var omkring trettisju år, og Brita omkring sytten. I løpet av de neste seks årene fikk Anna søsknene Bernt, Berthe og Henrik. Barnas oppføringer knytter familien til Norskholmen, Petterlund og Sandlien på ulike tidspunkter. [18]

Da Kristian døde i 1879, var Brita bare omkring tjuefem år. Foreldrene hennes, Henrik og Else Gaisa Laidinen, ble en viktig støtte for den unge familien. Henrik hadde en liten eiendom ved Tanaelva, og sognepresten beskrev ham som arbeidsom og hjelpsom overfor datteren og barnebarna. Det var lite penger til overs, men den bevarte redegjørelsen viser tydelig at han stilte opp. [4]

Den 27. desember 1881 giftet Brita seg med Albert Enqvist, en mann fra Haparanda i Sverige. Noen år senere bodde Bernt hos Albert på Petterlund, mens Anna bodde hos familien Buck og de to yngste barna hos besteforeldrene. De forskjellige husholdningene er registrert, men vi kjenner ennå ikke til avtalene i familien som lå bak. [19] [20] [21]

Brita døde en gang etter vielsen med Albert og før 9. juli 1893, da han giftet seg på nytt. Den andre vielsesoppføringen hans sier at den første kona var død. Britas egen dødsoppføring er ennå ikke funnet, så vi kan ikke si hvor gammel Anna var da hun mistet moren. [22]

1891–1906

En egen familie

I 1891 arbeidet Anna som tjenestepike i Indre Kvænby i Vadsø. Den 5. juli samme år giftet hun seg med fiskeren Johan Ludvig Harjo. Anna var omkring tjue år, og Ludvig var tjueto. De første årene av ekteskapet og begynnelsen på familielivet deres hørte til i Vadsø. [6] [7]

Bak står Isak Wilhelm og Andreas Severin. Johan Ludvig sitter til venstre, med Anna Kathrine til høyre. Hans Kristian (Kristian) sitter foran, og Signe Margrethe er jenta til høyre. Johan Bernhard (Bernhardt) er ikke med på bildet. Anne-Lise Harjo identifiserte familien i Finnmarken 28. april 2011 og mente at fotografiet var tatt i Vadsø. Navn og plassering

Barna deres var Johan Bernhard, Hans Fredrik, Andreas Severin, Signe Margrethe, Isak Vilhelm, Hans Kristian og Karl Fredrik. Hans Fredrik, som ble født i 1894, var en eldre bror av Hans Kristian, født i 1902. Hans Fredriks dåp er funnet, men hva som skjedde med ham senere, er fortsatt en åpen del av familiehistorien. [8]

Familiene Børresen og Harjo fikk enda et bånd i 1896, da Annas bror Bernt giftet seg med Ludvigs søster Marie Cecilie. Barna i de to familiene ble dermed doble søskenbarn, med de samme besteforeldrene på begge sider.

Anna og Ludvig flyttet fra Vadsø til Masjok, trolig i 1899. I mai det året kjøpte Ludvigs far en gårdseiendom kalt Larsnes i Masjok-området, sammen med en annen eiendom. Da Isak ble døpt senere samme år, bodde Anna og Ludvig i Masjok. Folketellingen i 1900 plasserer dem på Larsnes. Ludvig var landhandler og leilending, mens Annas arbeid omfattet husstell og fjøsstell. [9]

Gården Larsnes ved Masjokelva, identifisert av familien. Fotografiet er udatert og viser ikke nødvendigvis hvordan bygningene så ut i Ludvigs levetid.

Ludvigs butikk fikk snart økonomiske vanskeligheter. En konkurskunngjøring kom i 1901, og senere dokumenter beskriver gjeld og eiendom stilt som sikkerhet. Mange år etter fortalte barnebarnet John Harjo at han hadde hørt at Ludvig var godhjertet og ga bort varer eller lot folk betale senere. Dette er familiens forklaring på det som gikk galt. Dokumentene viser gjelden, men forteller ikke om gavmildheten var årsaken. [10]

Annas symaskin

Annas hjelpsomhet lever videre i en historie fortalt av Thormod Holti. Ifølge lokalhistorien hans eide hun det som den gang var bygdas eneste symaskin. Venninnen Marialisa Kollstrøm kom for å låne den, med stoff i sekken for å sy klær til barna.

En sommerdag, mens Marialisa satt og sydde ved Annas bord, oppdaget Anna røyk fra familiens hjem på Birkenes. Naboene skyndte seg langs den ulendte stien gjennom skogen. De eldste barna hadde klart å få med seg de yngste og komme seg ut, men hjemmet og innboet gikk tapt, også familiens oppsparte penger.

I Holtis beretning omtales hun med bygdenavnet «Ludvik-Anna». Historien gir et glimt av naboer som delte det de hadde, og av Annas plass i dette fellesskapet.

Kilde: Thormod Holti, Masjok-eiendommer (2016), s. 54. Dette er en lokal overlevering; beretningen oppgir ingen nøyaktig dato for brannen.

1908–1920

Livet gikk videre på Larsnes

Ludvig døde i Masjok 5. mars 1908, trettiåtte år gammel. Anna var i trettiårene, og den yngste sønnen, Karl, var bare omkring to år. Hans Kristian var seks. Anna hadde mistet faren som liten jente; nå opplevde barna hennes å miste sin. [11]

Den 13. juni 1909 giftet Anna seg med fiskeren Petter Abanus Johansen Barski. Folketellingen året etter finner dem på Larsnes sammen med barn fra Annas første ekteskap. Petter arbeidet som fisker og gårdbruker. Datteren deres, Anna Matilde—også kalt Anna Mathilde i familiens opptegnelser—ble født omkring 1911. Dåpsoppføringen plasserer familien i Masjok. [12] [13] [14]

I juli 1913 kom et nytt tap, da Annas eldste sønn, Johan Bernhard, døde i Masjok. En dødsattest som er bevart sammen med senere arvedokumenter, oppgir datoen til 13. juli. [15]

I 1920 bodde Anna og Petter fortsatt på Larsnes, sammen med Isak og datteren Anna Mathilde. Like ved, på samme eiendom, men i en egen husholdning, bodde Annas bror Bernt og flere av barna hans. Han hadde blitt enkemann i 1916. Broren og søsteren som var blitt registrert i forskjellige fosterhjem som barn, var nå naboer, med familiene sine nær hverandre. [16]

1927–1935

Anna ved rokken

Anna i Masjok i Tana i 1927, slik familiefotografiet er datert.

Et av de bevarte fotografiene bringer oss inn i Annas senere liv. Bildet er tatt i Masjok i 1927 og viser henne ved en rokk i et rom med trevegger. Hun var da omkring femtiseks år. Det store hjulet fyller mye av bildet, mens Anna ser mot kameraet. Ved siden av de mer formelle portrettene bevarer det et øyeblikk fra hverdagens arbeid.

Anna døde i Tana 7. februar 1935, sekstitre år gammel. Dødsoppføringen bruker navnet Barski. I familiefotografiene og barnas historier huskes hun også som Anna Børresen og Anna Harjo—den samme kvinnen som knyttet alle tre familiene sammen. [17]

Steder i et liv

Følg Annas registrerte fødested og bosteder. Markørene viser omtrentlige byer eller områder, ikke bestemte hus. Årstallene viser enkeltoppføringer, ikke nødvendigvis sammenhengende opphold. Bruk musehjulet over kartet for å zoome, eller klikk og dra for å flytte det.

Anna Kathrine Børresen

Registrerte føde- og bosteder for Anna Kathrine Børresen1871 · Fødsel — Tana, Norge — områdemarkør; 1875 · Bosted — Petterlund, Tana — områdemarkør; 1900 · Bosted — Larsnes, Masjok, Tana — områdemarkør; 1910 · Bosted — Larsnes, Masjok, Tana — områdemarkør; 1920 · Bosted — Larsnes, Masjok, Tana — områdemarkør1Tana1885 · Bosted — Jakobselv, Norge — markør for bygda2Jakobselv1891 · Bosted — Indre Kvænby, Vadsø — bymarkør3Indre Kvænby

Alle registrerte steder. Velg et årstall for å følge livet.

  1. Født i Tana. Tidlige dåpsoppføringer plasserer foreldrene på Norskholmen; senere kilder knytter fødestedet til Petterlund.

    Kilde for dette stedet
  2. Hos foreldrene og yngre søsken i folketellingen. Det nøyaktige hjemmet er ikke stedfestet.

    Kilde for dette stedet
  3. Fosterdatter hos Karl og Marie Kristine Buck. Ingen nøyaktig husadresse er fastslått.

    Kilde for dette stedet
  4. Tjenestepike, eiendom nummer 32 i folketellingen. Nummeret er en historisk identifikasjon, ikke en bekreftet moderne gateadresse.

    Kilde for dette stedet
  5. Bodde med Ludvig og familien. Arbeidet hennes omfattet husstell og fjøsstell.

    Kilde for dette stedet
  6. Bodde med Petter Barski og barn fra det første ekteskapet.

    Kilde for dette stedet
  7. Isak og Anna Mathilde bodde i Annas og Petters husholdning. Broren Bernts familie hadde en egen husholdning på samme eiendom.

    Kilde for dette stedet

Norskholmen og Petterlund er beholdt som navnene i kildene. De nøyaktige stedene er ikke fastslått her; Tana-markøren viser et større område. Larsnes-markøren viser også Masjok-området, ikke en oppmålt eiendomsgrense.

Dagens kystlinje: Natural Earth.

Et liv i fotografier

Fire familiefotografier følger Annas historie ovenfor. Bruk skyveknappene for å sammenligne originalene med de restaurerte versjonene, eller forstørr et bilde for å se nærmere.

Dokumentene bak historien

En familie som hjalp hverandre

Stortingsproposisjonen fra 1881 gjelder en søknad om å redusere saksomkostninger etter en sak som involverte Annas mormor Else Gaisa Laidinen. Redegjørelsen navngir også Elses datter Brita og beskriver hjelpen Henrik ga Brita og de fire barna etter at hun ble enke. Disse familieopplysningene hjelper oss å forstå Annas barndom. De fastslår ikke hvorfor hun senere kom til familien Buck.

Les den originale stortingsproposisjonen på tre sider. Avsnittet her er et sammendrag på moderne norsk, ikke en ordrett avskrift.

Husholdningen på Larsnes

Folketellingen i 1900 registrerer Annas arbeid i hjemmet og med husdyrene. Folketellingen i 1920 finner henne på Larsnes igjen, nå med Petter, Isak og Anna Mathilde. Oppføringene gir oss daterte glimt av et hjem som knyttet begge ekteskapene hennes sammen.

Hvorfor fødselsdatoen er oppgitt som 1871

Dåpsoppføringen i klokkerboken, som ble lest under undersøkelsen, oppgir 17. juni 1871. Avskriften fra ministerialboken oppgir 17. juli. Senere kilder gir 17. januar, 24. august eller 24. juli. Foreldrenes vielse 2. juli er forenlig med den tidlige oppføringens merknad om at hun ble født før de giftet seg, men avgjør ikke alle datoforskjellene. Inntil disse er avklart, bruker siden bare fødselsåret.

Avskrift fra klokkerboken · Avskrift fra ministerialboken · Foreldrenes vielse.

I avisene

Familieøyeblikk, minner og nyheter fra stedene de kalte hjem. Åpne et utklipp for å lese mer. Se hele familiens avissamling.

Finmarkens Amtstidende · 5. september 1896 · s. 2Bernt og Maries bryllup

Sjømannen Bernt Vilhelm Børresen giftet seg med Marie Cecilie Harjo i Vadsø 27. august 1896. Bernt var Anna Kathrines bror, og Marie var Ludvigs søster. Dermed ble familiene knyttet sammen gjennom enda et ekteskap.

Engelsk oversettelse

Married in Vadsø, August 1896: on the 27th, sailor Bernt Vilhelm Børresen and Marie Cecilie Harjo.

Østfinmarkens Folkeblad · 30. desember 1912 · s. 1Petter ber om nedsettelse av gammel skatt

Petter ba Tana herredsstyre sette ned gamle skatterestanser som gjaldt Johan og Ludvig Harjo. På møtene i november 1912 ble beløpet redusert til 50 kroner, dersom det ble betalt innen utgangen av februar 1913. Innførselen fortsetter fra bunnen av én spalte til toppen av den neste.

Engelsk oversettelse

8. Petition from Petter Barski, Masjok, for remission of old tax arrears concerning Johan and Ludvig Harjo. The following decision was made:

The taxes were reduced to 50.00 kroner, on condition that they be paid by the end of February 1913.

Finmarkens Amtstidende · 19. september 1921 · s. 2Valgmanntallet hjemme hos Petter

I 1921 kunne naboene komme til Petter i Masjok for å se Tanas valgmanntall. Hjemmet hans var ett av flere steder der folk kunne kontrollere opplysningene og be om rettelser før valget.

Engelsk oversettelse

Copy of the electoral register

The register prepared for the Tana electoral district by the board elected under section 3 of the Parliamentary Elections Act of December 17, 1920, will be available for inspection from 8 p.m. on Wednesday, September 21, until 8 p.m. on Monday, October 10, at the following places:

John Samuelsen, Vestertana; shipping agent Seim, Smalfjord; the postmaster at Langnes; merchant Rasmussen, Norskholmen; Anders Tapio, Seida; merchant Erl. Pedersen and P. O. Breivik, Lerpollen; Per Pavelsen, Rasjok; and Petter Barski, Masjok.

Anyone who finds that they or someone else has wrongly been included in or omitted from the register, or entered with or without a note suspending voting rights, is requested to submit a complaint to the electoral board at the address below before 8 p.m. on October 10.

Complaints must be in writing and state the grounds on which they are based.

Anyone who moved into this electoral district on August 1 this year or later may be entered in its register if he or she applies to the undersigned electoral board before 8 p.m. on October 18 and establishes that the conditions for voting are met, provided that this board can notify the electoral board of the district from which the person moved before voting takes place there.

Tana Electoral Board, September 25, 1921.
Joh. Bertheussen,
Chairman of the Electoral Board.
Address: Tana.

Translation note: September 25 is the date printed beneath the notice, although this newspaper issue is dated September 19. The printed date is retained here. Words obscured by the fold in the list of locations were checked against the September 20 printing of the same notice.

Østfinmarkens Folkeblad · 20. september 1921 · s. 3Enda en kunngjøring om valgmanntallet

Også denne avisen kunngjorde at Tanas valgmanntall kunne leses hjemme hos Petter i Masjok. Notisen nevner de andre vertene i distriktet og forklarer hvordan folk kunne be om rettelser.

Engelsk oversettelse

Copy of the parliamentary electoral register

Prepared by the committee elected for the Tana electoral district under section 3 of the Parliamentary Elections Act of 17 December 1920. From Wednesday, 21 September next, at 8 p.m. until Monday, 10 October following, at 8 p.m., it is available for inspection at the following places:
John Samuelsen, Vestertana; shipping agent Seim, Smalfjord; the postmaster, Langnes; merchant Rasmussen, Norskholmen; Anders Tapio, Seida; merchant Erl. Pedersen and P. O. Breivik, Lerpollen; Per Pavelsen, Rasjok; Petter Barski, Masjok.

Anyone who finds that they themselves or another person have been wrongly entered, omitted, or entered with or without a note of suspension is invited to submit a complaint to the electoral board at the address below before 8 p.m. on 10 October next.

Complaints must be in writing and state the reasons on which they are based.

Anyone who moved into this electoral district on 1 August this year or later may be entered in its register if, before 8 p.m. on 18 October next, he or she submits a request to the undersigned electoral board and establishes that he or she meets the voting qualifications, and provided that the board can notify the electoral board of the district from which he or she moved of the entry before voting takes place there.

Tana electoral board, 25 September 1921.
Joh. Bertheussen,
Chairman of the electoral board.
Address: Tana.

Dagsposten Trønderen · 13. januar 1931 · s. 6Bernt og Almas lysning i Dagsposten

Bernt og Almas planer nådde også Dagspostens lesere. Januarnotisen nevner fiskeren Bernt Vilhelm Børresen og enken Alma Josefine Baumann i Vadsø.

Engelsk oversettelse

Marriage banns
Marriage banns are announced for:
Fisherman Bernt Vilhelm Børresen and widow Alma Josefine Baumann, Vadsø.

Finmarkens Amtstidende · 24. januar 1931 · s. 3Bernt og Alma skal gifte seg

Flere år etter Maries død skulle Bernt gifte seg igjen. Lysningen nevner fiskeren Bernt Vilhelm Børresen og enken Alma Josefine Baumann i Vadsø.

Engelsk oversettelse

Marriage banns are announced for fisherman Bernt Vilhelm Børresen and widow Alma Josefine Baumann, Vadsø.

Finmarkens Amtstidende · 27. januar 1932 · s. 3Bryllupet 24. februar 1931

Bernt og Alma giftet seg 24. februar 1931. Bryllupet er med i oversikten over fjorårets vielser i Vadsø. Her er etternavnet hennes skrevet Bauman, mot Baumann i lysningen.

Engelsk oversettelse

Married in 1931. Vadsø: February 24. Fisherman Bernt Vilhelm Børresen and widow Alma Josefine Bauman.

Finmarkens Amtstidende · 6. februar 1935 · s. 3Petters eiendommer og den planlagte auksjonen

I februar 1935 ble det kunngjort tvangsauksjon over Petters eiendommer på grunn av ubetalte pantelån. Auksjonen var satt til 21. mars på lensmannskontoret i Tana. Eiendommene er trykt som Larseng, nummer 14/12, og Golbojok, 16/6. Det første nummeret stemmer med Larsnes. Utfallet av den planlagte auksjonen er ikke omtalt.

Engelsk oversettelse

Forced auction

On Thursday, March 21, 1935, at 11 a.m., and subsequently at twenty-minute intervals, auctions will be held at the Tana sheriff’s office over the following properties in Tana municipality:

“LARSENG” and “GOLBOJOK,” cadastral numbers 14 and 16, holding numbers 12 and 6, in the Tana judicial district. Plaintiff: the Kingdom of Norway’s Mortgage Bank. Legal representative: E. M. Noodt, Tana. Defendant: Petter Barski, Masjok. The grounds for auction are mortgage bonds dated March 26, 1897, registered May 11, 1897, for 2,000.00 kroner, and dated July 26, 1931, registered August 12, 1931, for 2,500.00 kroner; the outstanding amount on September 26, 1933, was 3,345.84 kroner plus 241.56 kroner in interest, totaling 3,587.40 kroner. The obligation is in default.

“STRANDE,” cadastral number 16, holding number 21, in the Tana judicial district. Plaintiff: the Kingdom of Norway’s Mortgage Bank. Legal representative: E. M. Noodt, Tana. Defendant: Ole Samuel Johansen, Boftsa. The grounds for auction are a mortgage bond dated July 15, 1930, registered September 16, 1930, originally for 1,000.00 kroner; the outstanding amount on January 15, 1934, was 983.23 kroner plus 72.10 kroner in interest, totaling 1,055.33 kroner. The obligation is in default.

“SKOGLUND,” cadastral number 17, holding number 26, in the Tana judicial district. Plaintiff: the Kingdom of Norway’s Mortgage Bank. Legal representative: E. M. Noodt, Tana. Defendant: Gundhild Pavelsen, Bonakas. The grounds for auction are a mortgage bond secured by Per Pavelsen, dated September 4, 1929, registered November 12, 1929, originally for 4,500.00 kroner; the outstanding amount on March 4, 1934, was 4,375.30 kroner plus 305.20 kroner in interest, totaling 4,680.50 kroner. The obligation is in default.

Tana sheriff’s office, January 31, 1935.
O. Bertheussen,
Deputy.

Finnmarken · 28. april 2011 · s. 23Anne-Lise deler et gammelt familiebilde

Anne-Lise Harjo deler et fotografi av besteforeldrene Ludvig og Anna med noen av barna deres. Hun daterer det til 1904–05, trolig i Vadsø før flyttingen til Masjok. Faren hennes, Fredrik, var ennå ikke født. Hun forteller om familiens tap til tuberkulose, Ludvigs død i 1908 og Annas senere ekteskap med Petter Barski fra Østre Seida, som hun fikk en datter med. Signe og Kristian levde lengst av barna på bildet. Anna minnes for sin godhet og varme.

Engelsk oversettelse

Photo memory

Do you have an interesting photograph from our recent or distant history that you would like to share with Finnmarken’s readers? Send it to Finnmarken, P.O. Box 616, 9811 Vadsø. Write down everything you know about where and when the picture was taken and who is in it. Remember to include a return address.

A family sorely tried

This photograph is actually more than a hundred years old. Its contributor, Anne-Lise Harjo, who now lives in Vadsø, tells us that it was taken as early as 1904–05.

She also tells us that it shows members of her own father’s family. Her father, Fredrik, who lived in Masjok, had not been born when the photograph was taken. Among those pictured is his brother Kristian, seated at the front. On the left sits her grandfather Ludvig Harjo, with her grandmother Anna Katrine. At the back, on the left, we see Isak Harjo and Andreas Harjo, while the girl on the right is Signe Margrethe Harjo. She married a man from Salangen in Troms and eventually had four children.

But life was not as easy for the others. Andreas and Isak both died of tuberculosis. They were only twenty-seven and twenty-eight years old.

The eldest brother, Bernhardt, who is not in the photograph, also died young, at only twenty-one, of the same disease. Andreas was married and left a wife and a daughter. Bernhardt and Isak were unmarried and died without children.

Anne-Lise Harjo believes the photograph must have been taken in Vadsø. She bases this on the fact that the family lived in Vadsø before moving to Masjok in Tana.

We have mentioned that many of the children in the family died very young. So did their father Ludvik, who died as early as 1908. At that time, the youngest son was only two years old. His wife eventually remarried, to Petter Barski from Østre Seida. They had a daughter together.

Of the people in the photograph, Signe and Kristian lived the longest. Anne-Lise’s father also died young, at only forty-seven, while his wife Anna was sixty-two when she died. She is remembered as an incredibly kind, warm and good woman.

Translation note: The newspaper’s photograph identifications and ages are retained as printed. Its final paragraph mixes generations: Anna Katrine was Ludvig’s wife; Fredrik’s wife was Gunvor. The family’s updated identifications remain in the biographies.

Kilder

  1. 1. Annas tidlige dåpsoppføring
  2. 2. Husholdningen på Petterlund, folketellingen i 1875
  3. 3. Kristian Børresens død, 1879
  4. 4. Stortingsproposisjon 19, 1881: familien Laidinen
  5. 5. Anna hos familien Buck, folketellingen i 1885
  6. 6. Anna som tjenestepike, folketellingen i 1891
  7. 7. Vielsen med Johan Ludvig Harjo, 1891
  8. 8. Hans Fredrik Harjos dåp, 1894
  9. 9. Husholdningen på Larsnes, folketellingen i 1900
  10. 10. Utleggsforretning og inventarliste etter Ludvig, 1904
  11. 11. Johan Ludvig Harjos dødsoppføring, 1908
  12. 12. Vielsen med Petter Barski, 1909
  13. 13. Husholdningen på Larsnes, folketellingen i 1910
  14. 14. Anna Matilde Barskis dåp
  15. 15. Arvedokumenter med Bernhards dødsattest
  16. 16. Husholdningen på Larsnes, folketellingen i 1920
  17. 17. Offisiell dødsoppføring for Anna Kathrine Barski, 1935
  18. 18. Kristian og Britas vielse, 1871
  19. 19. Brita og Alberts vielse, 1881
  20. 20. Bernt i Alberts husholdning, 1885
  21. 21. Besteforeldrene Laidinens husholdning, 1885
  22. 22. Alberts nye ekteskap, 1893

Fotografier og identifikasjoner: Harjo-familiens arkiv. Fortellingen om Ludvigs butikk er et familieminne fra John Harjo, videreformidlet av Isaac Harjo. Historien bygger på familiens forskningsrapporter fra oktober 2026. Senere rettelser går foran tidligere foreløpige funn.

Les videre om barna hennes